Volum - en kulturfestival med egenverdi

Kunstnere og enkelte politikere snakker om egenverdi i kunst og kultur. Denne egenverdien er en hemmelighet som alle burde få del i slik at den kan brukes for det den er verdt. Jeg skal ikke begi meg ut på å forklare betydninger av kulturbegrepet, annet enn at jeg kan love at alle innslag under Volumfesivalen er kultur med en potensiell egenverdi som kan gi gode kulturopplevelser.

Det geniale er at gode kulturopplevelser, såvidt jeg vet, i seg selv ikke har andre bivirkninger enn at de kan skape avhengighet for de som har oppdaget muligheten. Faren med dette er at man kan komme til å bruke mye av fritiden sin på kultur. Den gode nyheten i denne sammenheng er at fritid er noe vi får stadig mer av. Mye av vår fritid åpenbarer seg gjerne i forbindelse med helger, og Volum arrangeres i en helg. Dette betyr at mange av oss kan få oppleve kulturens egenverdi nærmest i tre dager til ende! Blir ikke det en kostbar affære spør du kanskje - tre dager med gode kulturopplevelser?! Det tror jeg ikke, for en av våre målsetninger er at Volum skal være tilgjengelig, også for de som ikke sparer lommepengene sine hele uka. Det finnes med andre ord få unnskyldninger for ikke å kunne sette Volum på programmet.

Hva er så denne egenverdien? For min del kan det handle om en konsert som gjør slik inntrykk at det ikke kan forklares – om å oppdage at det å få frysninger ikke bare er en metafor, eller å se et bilde som sier meg noe som det blir innlysende at ord ikke kan beskrive. Det er imidlertid ofte sånn at disse opplevelsene ikke trenger å være fine selv om de er gode. De kan også være provoserende eller triste, morsomme, stygge, "kick ass", irrasjonelle eller rett og slett så likegyldige at man begynner å lure hvem det er som har misforstått. Felles for disse opplevelsene er at de på en måte kobler meg direkte til tilværelsens hovednerve, eller til en kosmisk interstellar motorvei hvor… Dette blir nesten som å forsøke å forklare smaken på vann. Prøv heller selv!

Per