O’ jul med din glede og barnlige lyst..

Det er mange ting som får meg til å føle meg voksen. Når jeg synes jeg må ha noe å by på for å kunne ha gjester, føler jeg meg voksen. Når jeg drar på langrennstur på eget initiativ, føler jeg meg voksen. Jeg føler meg voksen når jeg jobber i excel og tar viktige telefonsamtaler samtidig. Voksen er jeg også hvis jeg en kveld bare ser nyhetene og krimen på tv. Det føles voksent å være nestleder for en festival og ta avgjørelser som ikke bare angår meg selv.

Rundt juletider derimot, føler jeg meg ikke så voksen. Da vil jeg komme hjem til Elverum å være litt barn. Jeg vil helst ikke vaske så mye eller rydde. Og jeg vil ikke ta så veldig viktige telefonsamtaler. Jeg vil klemme på pakkene under juletreet. Og spise godteri før frokost. Jeg vil drikke øl med vennene mine. Det er også fint å kunne sløse bort en hel dag uten å få dårlig samvittighet. Og jeg vil spise grøt med mandel i, og vite at det aldri er helt tilfeldig hvor mandelen havner…

Men så, etter en stund begynner jeg å savne å gjøre de viktige tingene. Da er det fint å kunne pakke sekken og reise hjem til Lillehammer for å være voksen igjen.

Men akkurat nå ønsker jeg meg snø til jul!

Linn, nestleder

Tastatur er moderne

Mmmmm, deilig å skrive på et tastatur igjen!

Jeg har nettopp kommet hjem fra skoleeksamen i Kulturadministrasjon. Hvordan vet jeg det? Jo fordi jeg har krampaktig vondt i pekefingerknoken og helt ute på tuppen av pekefingeren. Jeg har aldri fått meg til å føre rett inn på disse trelags gjennomslagsarkene. Til det er jeg alt for pirkete. Derfor må jeg skrive totalt 20 sider for å kunne levere 10. Det var nettopp dette jeg gjorde i dag. 20 sider med en sånn reklamepenn fra studetorganisasjonen. Jeg hadde to helt like i reserve. Den sølvblanke pennen med reklame for Finlandia vodka synes jeg ikke passet og lot den derfor bli liggende i sekken.

Jeg hadde én flaske vann, fire dadler og én Troika. Spiste to tredeler av sistnevnte, ingenting annet. Heller ingen pauser, som vanlig. Nok en gang, og dette er ikke tull, satte jeg punktum for siste setning i samme øyeblikk som pensjonøsen med knirkete fotformsko sa noe sånt som ”nå er eksamen over, slutt å skrive”.

I bilen på vei hjem kom jeg til å tenke på at det er stor sannsynlighet for at dette er siste skoleeksamen jeg har avlagt. Jeg har avlagt eksamener på denne måten mange ganger i løpet av de siste årene.

Jeg tenkte også at det måtte da begynne å bli gammeldags å sitte i en svær gymsal med penn og papir - innføringsark og kladdark. Jeg tenkte at nå begynner de vel snart med tastatur og personlige computere. Dette tenkte jeg mest fordi jeg hadde vondt i knoken.


Per

Om ikke annet; jeg prøver

Jeg prøver å lese tekstene jeg skal lese til kurset neste uke. Jeg prøver å vaske bamsene jeg må vaske for å sy objektet som skal stilles ut på skolen neste uke. Jeg prøver å nå julehandlingen før foredraget før performancen jeg skal oppleve i København i morra. Jeg prøver å dokumentere alt jeg har gjort i Malmø for å lage en portifolie for å imponere lærerene ved skolen så de tar meg inn på master til høsten. Jeg prøver å sette sammen rommet mitt som ble tatt ned for oppussing for å ha et rom i to uker før jeg flytter. Jeg prøver å lese den boka vi skulle lese for å diskutere den med medstudenter i det mislykkede kurset vi lagde sammen. Jeg prøver å tegne en skisse til alle ideer jeg har før de igjen blir vurdert og forkastet eller legger seg i den uendelige rekken. Jeg prøver å leke med alle mine venner i Malmø fordi jeg snart drar til Elverum og så til Hamar og så til Malmø og så til Trondheim den neste måneden. Jeg prøver å få lest alle artiklene jeg syntes var intressante i det forrige og ukens morgenblad. Jeg prøver å få kjøpt inn og tenkt ut aktiviteter til julefesten som holdes hjemme hos meg dagen etter julefesten på skolen. Jeg prøver å treffe gutten jeg nylig har møtt så vi kan bli kjent før jeg reiser uten å kvele det før det har begynt. Jeg prøver å få ferdig alle mine påbegynte prosjekter for å få et overblikk av hva jeg holder på med. Jeg prøver å få sett alle lærerene jeg kan her på skolen før de forsvinner fra meg i uviss tid. Jeg prøver å ikke stresse.


ÅSTE

Under overflata

Jeg har verken Kairo, India eller et rødt tømmerhus på bygda å skryta av. Men jeg skal riktignok fortsette den kulinariske bloggen ved å fortelle om et annet sted ikke alle andre hatt den glede av å besøke. Et sted som er magisk. Et sted hvor det er kaldt men allikevell varmt. Et sted med fantastiske farger. Et sted det kan være slitsomt å oppholde seg. Men samtidig et sted du kan være vektløs. Høres det ut som Elverum sier du? ...kanskje.

Jeg snakker imidlertid om stedet jeg tråkka på min første Breiflabb. Under vatten. Dette møte med breiflabben var forøvrig kanskje det skumleste jeg har vært med på. En mindre skjønn fyr skal man lete lege etter. (Noe jeg selvfølgelig ikke egentlig mener ettersom jeg har det med å synes at stygt er pennt).

Norge har myriader av flotte dykkesteder og Møre og Romsdal, hvor jeg befinner meg, huser mange av disse. Det som tok min ferd under havoverflata helt opp i toppsjiktet var da jeg og min dykkebuddy fant, ikke bare ett, men ni kamskjell. Jeg har aldri smakt delikatessen, og dermed hvertfall ikke tilbreda de. Jeg var klar over at kamskjell regnes som dyr. Men at de har øyer og er nysgjerrige små rakkere var nytt for meg. Nok om personlighetene til kamskjella, det gjør det hele litt groteskt.


Det er noe spesielt med den vanvittige fryden man kjener av å høste noe og tilbrede det med egene hender. Til glede for seg sjøl og andre.

Ida, kunstnerisk ansvarlig