Tastatur er moderne

Mmmmm, deilig å skrive på et tastatur igjen!

Jeg har nettopp kommet hjem fra skoleeksamen i Kulturadministrasjon. Hvordan vet jeg det? Jo fordi jeg har krampaktig vondt i pekefingerknoken og helt ute på tuppen av pekefingeren. Jeg har aldri fått meg til å føre rett inn på disse trelags gjennomslagsarkene. Til det er jeg alt for pirkete. Derfor må jeg skrive totalt 20 sider for å kunne levere 10. Det var nettopp dette jeg gjorde i dag. 20 sider med en sånn reklamepenn fra studetorganisasjonen. Jeg hadde to helt like i reserve. Den sølvblanke pennen med reklame for Finlandia vodka synes jeg ikke passet og lot den derfor bli liggende i sekken.

Jeg hadde én flaske vann, fire dadler og én Troika. Spiste to tredeler av sistnevnte, ingenting annet. Heller ingen pauser, som vanlig. Nok en gang, og dette er ikke tull, satte jeg punktum for siste setning i samme øyeblikk som pensjonøsen med knirkete fotformsko sa noe sånt som ”nå er eksamen over, slutt å skrive”.

I bilen på vei hjem kom jeg til å tenke på at det er stor sannsynlighet for at dette er siste skoleeksamen jeg har avlagt. Jeg har avlagt eksamener på denne måten mange ganger i løpet av de siste årene.

Jeg tenkte også at det måtte da begynne å bli gammeldags å sitte i en svær gymsal med penn og papir - innføringsark og kladdark. Jeg tenkte at nå begynner de vel snart med tastatur og personlige computere. Dette tenkte jeg mest fordi jeg hadde vondt i knoken.


Per