Under overflata

Jeg har verken Kairo, India eller et rødt tømmerhus på bygda å skryta av. Men jeg skal riktignok fortsette den kulinariske bloggen ved å fortelle om et annet sted ikke alle andre hatt den glede av å besøke. Et sted som er magisk. Et sted hvor det er kaldt men allikevell varmt. Et sted med fantastiske farger. Et sted det kan være slitsomt å oppholde seg. Men samtidig et sted du kan være vektløs. Høres det ut som Elverum sier du? ...kanskje.

Jeg snakker imidlertid om stedet jeg tråkka på min første Breiflabb. Under vatten. Dette møte med breiflabben var forøvrig kanskje det skumleste jeg har vært med på. En mindre skjønn fyr skal man lete lege etter. (Noe jeg selvfølgelig ikke egentlig mener ettersom jeg har det med å synes at stygt er pennt).

Norge har myriader av flotte dykkesteder og Møre og Romsdal, hvor jeg befinner meg, huser mange av disse. Det som tok min ferd under havoverflata helt opp i toppsjiktet var da jeg og min dykkebuddy fant, ikke bare ett, men ni kamskjell. Jeg har aldri smakt delikatessen, og dermed hvertfall ikke tilbreda de. Jeg var klar over at kamskjell regnes som dyr. Men at de har øyer og er nysgjerrige små rakkere var nytt for meg. Nok om personlighetene til kamskjella, det gjør det hele litt groteskt.


Det er noe spesielt med den vanvittige fryden man kjener av å høste noe og tilbrede det med egene hender. Til glede for seg sjøl og andre.

Ida, kunstnerisk ansvarlig