Rotlaus ungdom, kom til Elverum, kaup dykk hus

Å slå seg til ro i denne flyktige verden, full av endringer og muligheter, er jammen ikke lett. Slik sett var det enklere før. En visste både i geografi, borgerstand og yrke hvor en hørte hjemme. I dag er det verre – vi må velge vår identitet gjennom jobb, fritidssysler, interesser, tilholdssted og nettverk i et mylder av informasjon og handlingsmuligheter. Begrensning er så å si et ukjent begrep. Vi kan erobre hele verden, samtidig som det å faktisk velge ut noe, fort gir følelsen av å ha skuslet bort en rekke andre valgmuligheter.

Sammen med Sølvi har jeg valgt å kjøpe hus i Elverum. Og ja, jeg har ofte tenkt, slik jeg vil tro de fleste andre i vår livssituasjon også har tenkt, at ”nå blir jeg gjeldsslave, nå blir jeg låst, alle veier er lagt for meg. Min handlingsfrihet er borte, jeg må gjøre det som forventes, nå må jeg bli voksen, jobbe hundre prosent, få unger, slutte å leke, slutte å feste, slutte å plystre, gå med lutet rygg, kutte kontakten med alle, slutte å dra på ukeslange turer. Bare alvor, bare slit. Takk og farvel til livet, the bells tolls for me Hemingway!”

Dette er selvfølgelig tull.

Nå veit jeg hvor min base de nærmeste årene er. Et spørsmål mindre å gruble seg syk på. Nå kan jeg med trygghet vende blikket mot den store verden, vel vitende om jeg har noe stabilt og eget å vende tilbake til når inntrykkene har blitt mange og må bearbeides. Og skulle jeg bli veldig hjemkjær og stort sett holde meg hjemme, kan jeg et steinkast østover tre på meg skia og gå inn i skogen - gå mange mil, både i og utenfor oppkjørt løype. Et steinkast vestover, og jeg kan sjøsette min kano i Glomma, og padle med fiskesnøret på slep, samtidig som jeg kan kikke på både beveraktivitet og et rikt fugleliv. 5 minutter med sykkel nordover, og jeg kan få meg denne kaffelatten, akkompagnert av dagens aviser og fremmende mennesker å studere, hvis det er sånn at slike behov skulle melde seg. Sørover, øh, har jeg metropolen Kongsvinger innen rimelig kjøreavstand. Og rett utenfor stuevinduet har jeg plass nok for min egen snikkarbod, nok teltplass til alle mine venner og kjente, og en arena for et helt mesterskap i kubb. Hva mer kan en begjære?

Et rask kikk på boligprisene, og en romslig base i Elverum koster bare halvparten av hva et knøttlite krypinn i tigerstaden koster. Samtidig trenger ikke månedlige utgifter på et lån å bli så mye mer enn en gjennomsnittlig husleie, i hvert fall ikke når en er to om det. Og Elverum er en by i vekst, en del spennende prosjekter og nybygg er på gang – Mest sannsynlig kan du selge boligen din for mer enn det du ga.

Jo da, det trengs sikkert en del tiltak og initiativ på kulturfronten. Flere tilbud bør bli etablert i Elverum, men dette er jo spennende utfordringer å ta tak i for alle oss kunst- og kulturinteresserte.

Kom til Elverum, slå dere ned. Den øvrige verden vil fortsatt være der ute, innenfor god rekkevidde for utforskning.

Vi vil ha unge, kreative naboer.

First, we take Elverum. Then we take the world.

Knut Egil