Volum undercover i Rikskonsertene

Jeg befinner meg for tiden på et seks ukers feltarbeid i Rikskonsertene. Mitt mål for oppholdet er å finne ut hvilke kriterier for kunstnerisk kvalitet Rikskonsertene legger til grunn for sin programutforming. Rikskonsertene en statlig institusjon som skal sikre konserter av høy kunstnerisk kvalitet til et størst mulig publikum i alle deler av landet.

Å definere kunstnerisk kvalitet er en tøff oppgave som kanskje er umulig å finne en komplett løsning på. Jeg finner det allikevel interessant at ”kulturmeldinga” – stortingsmelding nr 48 2002-2003 påpeker at kvalitet ikke er et subjektivt begrep samtidig som det er et relativt begrep. Jeg er på mange måter enig i dette. Kunstnerisk kvalitet er ikke subjektivt i den forstand at man kan si at ”dette er dårlig fordi jeg ikke liker det”. Man må altså skille mellom kvalitet og smak. Dette innebærer at en avgjørelse om noe har høy kvalitet eller ikke krever både kunnskap og erfaring. Synsing holder altså ikke. Dette bør man ha i bakhodet neste gang man kritiserer noe man ikke liker. Allikevel må jeg påpeke at ingenting kan bli hundre prosent objektivt i kraft av at vi alle er subjekter, men det er en annen diskusjon.

Rikskonsertene formidler musikk i alle sjangere og Volum er stolte av å presentere Noxagt som tidligere har hatt den ære å være på turné for Rikskonsertene. Kom, hør, se og la deg rive med av en massiv og nyskapende kvalitetsvegg av lyd.

Per

TIMEPLAN

Prosjektbeskrivelse, kritikk av en utstilling og en beskrivelse av et kunstverk skal være klart til i morra etter jeg har hatt en samtale med en lærer hvor jeg skal vise forslag til hva jeg skal arbeide med til bachelor utstillingen som jeg skal tegne skisser til i kveld. Deretter møte for å avklare akkurat hva vi skal gjøre i neste uke da en gruppe på seks reiser til Vilinus for å holde en ukes lang performance hvor vi skal kle oss ut i ulike roller og lure alle i musikkbransjen med at en medelev som ifølge oss er det hotteste som skjer i Norge akkurat nå. Vi andre spiller teamet rundt han og selv skal jeg være en parodi av meg selv med bare ekstreme hjemmesydde klær i en selvopptatt kunstnerrolle med sterke meninger om alt som ikke angår meg. Ettersom vi skal være representerte på filmfestival, etterfest, bandinnspilling og muligens MTV baltic og et reality show, spille på norsk natur og oljepenger mens stjernen i showet med heavy afro leter etter sin ukjente far på landsbygda i Litauen tror jeg dette kan bli moro. Men først blir det skulptur kurs med den tyske kunstneren Regina Möller som er kjent fra sitt magasin ”Regina” der hun tar utgangspunkt i typiske kvinnebladers tema, men gjennomfører med et spennende innhold der hun syr sine egne klær, og med hjelp av skiftende fotografer og skribenter som skriver interessante og mer dyptgående artikler enn vi er vant til fra dameblader. Tilbake fra en jugeuke i Vilinus er det feministuke som består av utstilling, debatter , performance og feiring kvinnene hvor jeg kommer til å være fullt opptatt samtidig som jeg er nødt til å lage et av arbeidene som jeg skal sende inn til master i Malmø tre uker senere, før jeg resier til Malmø for å gjøre et av de andre arbeidene ferdig og dokumentere før jeg igjen reiser tilbake og har to uker igjen til den store fristen. Så får jeg besøk fra Malmø i to uker og mens påskeferien går blir det mye jobb til bachelor utstillingen som skal stå klar tre uker senere. Fredag 27 april skal jeg begynne å puste igjen.
P.s. Ikke la dere lure til å tro at ”limited edition” svenske biler MED sjokolade er godt, for det er det ikke.

ÅSTE

Perler for svingende!

Små steder gir rom for store opplevelser. Det fikk jeg oppleve de åra jeg bodde i Bø og studerte. Flesteparten av de største kulturopplevelsene jeg har hatt har funnet sted i nettopp Bø – en kommune med bare 5000 innbyggere! Grunnen til alle disse store opplevelsene i den lille bygda skyldtes at studenter og lokale støttet opp om hverandres arrangementer, og at arrangørene var modige. Felles for de fleste kulturarrangementene var at de som regel presenterte noe som for mange i publikum var nytt. Publikum gikk på det som var, for å opplevde nye sjangere, og ble inspirert i alle bauer og kanter til å oppleve NY kultur, skaffe seg NYE inntrykk, og møte NYE folk..
Derfor lurer jeg på. Hvorfor er det så dødt i Elverum? En by i enorm vekst, med store institusjoner og et helt ålreit næringsliv, og nesten 20000 innbyggere. Et akkurat passe stort tall i en liten men utrolig sentral by.
Jeg flyttet tilbake i juni. Nå er det vinter, og omtrent et halvt år er gått. Det har vært noen konserter, men nesten bare trygge varianter i forskjellige skanser skanser av rock-sjangern. Det har vært noen utstillinger, men motivene har vært hus og nisser. Hvor er alle hèn? Hvor er alle potensielle venner som skjønner at det er gøy å gå på konserter med spennende musikere man aldri har hørt? Hvor er idealistene som arrangerer, og publikum som går fordi det er MYE mer givende å overvære en kul utstilling sammen med andre enn å sitte hjemme og se på TV uten engang å huske hva det er du har sett når kvelden er over?
I starten var det mest komisk å innse at jeg og kjæresten min var yngst uansett hva slags kulturarrangementer vi gikk på. I starten lo og tulla vi, om at vi alltid dro ned alderssnittet så voldsomt. Nå er det bare trist. Veldig trist!
Hvorfor er det sånn at folk bare flytter til Elverum fordi de skal ha barn? Hvorfor kommer de ikke fordi byen er passe stor, har lite elementer som distraherer, har gode lokaler for alt mulig og har utrolig inspirerende omgivelser? Hvorfor vet de nesten ikke at Elverum vokser sånn, hvorfor leser de ikke Østlendingen i byene sine der de bor? Hvorfor vet de så lite om hjemstedet sitt? Hvor kommer den holdningen fra at Elverum er dødt og stille? Den eneste grunne til at den er død og stille er jo fordi dere ikke er her! Elverum er en lekeplass som bare venter på å bli brukt! Jeg vil ha klubbkonsepter, filmklubber, dristige utstillinger, små gøyale stykker på scene, venner å møte tilfeldig på gata og folk som bare stikker innom for en kopp te. Jeg vil ha folk som er levende interessert i det fantastiske stedet de er fra, og som gir noe tilbake når de er innom. Jeg vil ha unge mennesker som skjønner at det er kult når Vertavo (en fantastisk strykekvartett i ypperste verdensklasse) spiller i vårt eget Rådhus (med en billettpris på 80 kroner), for det har faktisk skjedd denna uka... Og alderssnittet lå godt opp mot middagshøyden.
Jeg er ensom! Kom tilbake. Det er jo så fint her – og jeg vil dele det med dere!

Sølvi, leder

Veiskille

Om fire og en halv måned er jeg ferdig på skolen i Lillehammer. Ikke bare har jeg sommerferie, men jeg er ferdig med bachelor i fjernsynsteknikk. Jeg er nok en gang ved et veiskille.

Det er tre og et halvt år siden jeg bodde i Oslo. Jeg savner Oslo og jeg savner vennene mine som bor der veldig mye. Jeg savner å gå på kino når jeg vil, gå gratis på kunstmuseer, Hovedøya om sommeren og en by som sovner seint. Jeg har lyst til å jobbe, tjene penger, få ansvar og å finne ut av hvordan ting fungerer i det virkelige livet.

Det er snart to år siden jeg ble sammen med Stian. Fra høsten av starter master i fjernsynsproduksjon på Lillehammer. Der vil Stian gå. Jeg vet at hvis jeg går der selv vil jeg bli en superflink fjernsynsfotograf. Jeg kan fortsette med å leke og ha det gøy på skolen. I Lillehammer er alt nære der jeg bor, vi har en huseier som baker brød og kaker til oss, skiløypa ligger rett rundt hushjørnet og Stian Stian Stian.

Om seks og en halv måned bor jeg kanskje i en koselig leilighet i Oslo. Jeg går kanskje til jobb hver dag og lager middag med venner på kveldene. Eller så har jeg flyttet sammen med Stian i Lillehammer. Om dagen er vi på skolen og lager dokumentarer og om kvelden går vi på den ene lille kafeen vi liker og spiller backgammon.

Et valg mellom to gode alternativer, men likefullt et valg. Det var bare det å bestemme seg da..

Linn, nestleder

+++=+, -+-=+. ++-=-, -++=. …og hva jeg får ut ta det:

En gang for lenge lenge siden ble jeg fortalt at pluss og pluss blir pluss. Minus og minus blir også pluss. Pluss og minus blir minus, og minus og pluss blir det samme. Minus. Jeg er ikke så god i matte men så lenge jeg ikke begir meg ut på mørkere vatten eller høyere fjell klarer sjøl jeg å følge med på utfallet. Jeg liker å overføre det samme regnestykke til det virkelige liv. Livet vil i vater. Ikke i water, men vannrett. Litt som ei vektskål. Ballast på ene sia fører til ballast på den andre sia… Og man klarer å holde stø kurs. På vannet om du vil. Hvis stoltheten din, den lille gule bilen, får ripe i lakken på venstre side en dag, finner du ganske sikkert til din fortvilelse en flenge på høyre side når du våkner dagen derpå. Så jubler du av lykke når det lokale ”gla’pensjonistlaget for u-utspilte superhelter” har trekt ut DEG som vinner av lotteriet. Personlig har det vært mye opp og ned, fram og tilbake den siste tia. Men for å gjøre det hele forstålig får dere her et utdrag.


Før jul hadde jeg et par minus. Skal ikke for sikkert si at dissa minusene var årsaken til det kommende plusset, men på sjølveste juleaften kunne jeg med store blå øyer pakke opp en Londontur. Det som fulgte på var nok et pluss. Cirque du Soleil skal vise Alegria under oppholdet i London, og jeg har skaffet oss billetter! Pluss, pluss pluss blir pluss. Da var det jo bare å sitte ned å vente på noe godt. I dag fikk jeg vite at husrommet jeg ønsker meg blir ledig, og jeg har førsterett. Dessuten fikk jeg i dag enda en pluss. En ganske stor pluss faktisk. Ekstrem stor. Dermed er jeg èn diger pluss i overskudd! Jeg er spent på utfallet. Ettersom jeg kjenner at det er på tide med litt minus.


Det gode med dette regnestykke er når du gjennomskuer at det fungerer åkke som. Og alltid til din favør. Er du levert til denna verda med huet i spenn under armen og en ambolt sugd fast på hver skulder? Har du grunnleggende negative holdninger? Ja da vil du antageligvis se litt motsatt på akkurat den påstanden. Da kan du trøste deg med at minus og minus blir… tja! Raspeballer i kantina eller snø helt til mai, kanskje. Da ville du vel blitt glad!




Ida, kunstnerisk ansvarlig